Norsk Tindesenter har sin rot i det mangeårige arbeidet til klatrepioner Arne Randers Heen (1905-1991). Han brukte store deler av sitt liv til å samle inn historisk materiale fra norsk tindesport. En samling som la grunnlaget for at Norsk Tindemuseum åpnet på Åndalsnes i 1990, basert på hans private samlinger.

Prosjektet med å bygge Norsk Tindesenter, slik det fremstår i dag, kom igang i 2006 som ett resultat av Rauma kommunes visjonsarbeid om å bli verdens beste kommune for naturglade mennesker. Grunnsteinen i prosjektet bygger på arven Arne Randers Heen og hans kone Bodil Heen testamenterte til kommunen etter sin død, gjennom stiftelsen Norsk Tindemuseum. Det var styret i Norsk Tindemuseum som dro igang prosjektet etter en avgjørelse om å flytte samlingen til sentrum av Åndalsnes for å øke atraktivteten. Videre har det blitt gjennomført en enorm dugnadsinnsats på lokalt og nasjonalt plan. Med stor finansiell støtte fra kommune, fylke, lokalt og regionalt næringsliv åpner Norsk Tindesenter 13. mai 2016, og med dette videreføre drømmen og det fremsynte arbeidet til Arne Randers Heen.

Arne Randers Heen, stod på toppen av Romsdalshorn for første gang som 23-åring i 1928, og lite visste han at dette skulle bli starten på en eventyrlig karriere som fjellklatrer og fjellfører. Inspirert av en artikkel i Den Norske Turistforenings årbok fant han fram på egen hånd. I 1985, som 80-åring, gjorde han sin siste tur på Romsdalshorn. Til sammen hadde han da vært 233 ganger på toppen, og vil for alltid bære hedersnavnet «Kongen av Romsdalshorn»!

Arne Randers Heen var sønn av Sofie Heen og Gunnar Randers. På farssida er han dermed i slekt med fjellmannen og lyrikeren Kristoffer Randers, blant annet kjent for den populære fjellturføreren for Sunnmørsfjella, «Randers-boka». Av yrke ble han skredder, og reiste i mange år som Nordlandshandler med klær og skotøy. Han er kjent for «Heen-nikkersen», klesplagget som var nærmest obligatorisk for en generasjon norske klatrere.

Som fjellfører er Arne Randers Heen mest kjent for sine mange føringsturer på Romsdalshorn, men han tok også med seg turister til topps på andre topper i Romsdal. I tidsrommet 1944 til 1951 var han registrert som DNTs patentfører. Da sluttet han for å unngå å komme i konflikt med den strenge «anti-proffparagrafen» som den gangen ble praktisert i Norsk Tindeklub.

Mange kjente ruter i Romsdal ble gått første gang av Arne Randers Heen. Blant høydepunktene er Sørvestveggen («Sørveggen») på Litle Romsdalshorn som ble gått solo i 1929, Fivaruta på Store Trolltind sammen med Erik Heen (1931) og østpillaren på Trollryggen sammen med Ralph Høibakk (1958). Arne Randers Heen var også en svært aktiv vinterklatrer med mange første vinterbestigninger i Romsdal, på Sunnmøre i Jotunheimen og i Nord-Norge. I tillegg gjorde han flere bestigninger på Grønland, i Alpene, på Svalbard og i Himalaya.

Før Arne Randers Heen døde i 1991 rakk han å oppleve åpningen av sitt eget museum, som også er blitt et monument over hans eventyrlige liv; Norsk Tindemuseum - Arne Randers Heens samlinger. Dette museet videreføres nå som en del av Norsk Tindesenter på Åndalsnes.